Treårig løp med studiespesialisering
Forberedende Vg1
Ski er ressursskole for minoritetsspråklige i Follo
Historien startet i 1921. Men først i 1938 ble det gymnas i Ski. Den eldste delen av dagens skolebygning er fra 1968. Og dagens navn, Ski videregående skole, er fra 1976.
 |
 |
 |
 |
BEGYNNELSEN
Historien til Ski videregående
skole starter høsten 1921. Da begynte undervisningen
på Ski Kommunale Høiere Almenskole med to klasser. Det
var en 3-årig "middelskole", en videreføring av den
obligatoriske folkeskolen på 7 år. Etter middelskolen
kunne man fortsette i det 3-årige gymnaset. Men det skulle
gå flere år før det kom et slikt tilbud på
Ski eller andre steder i Follo. Foreløpig var Oslo
nærmeste alternativ.
DE FØRSTE GYMNASKLASSENE
I 1938
fikk Ski sine første gymnasklasser, én på
engelsklinjen og én på reallinjen. Klassene var
fullstappet - den største hadde 47 elever. Undervisningen
startet i provisoriske lokaler, bl.a. Menighetshuset og Salen.
Middelskolen hadde holdt til i Samfundsbygningen på torvet,
men den brant ned høsten 1937.
NY BYGNING - OG KRIGSÅR
I 1939 stod en ny gymnasbygning ferdig i Skoleveien. I dag holder
Ski ungdomsskole til der. Under den tyske okkupasjonen 1940-45 gikk
undervisningen sin gang, men ofte med vanskelige situasjoner
på grunn av nazistisk press. Det hendte at noen av lokalene
ble beslaglagt av tyskerne Og elevene kunne bli innkalt til
gymnastikksalen for å høre på nazistiske talere.
Noen ganger improviserte elevene da aksjoner som skapte
nervøsitet hos engstelige lærere. Det forekom
også arrestasjoner. Flere av elevene var aktive i Milorg og
drev med våpentrening. En merkelig ungdomstid - det vanlige
kulturtilbudet lå nede og offentlig dans var forbudt. Desto
viktigere ble arrangementer innad i skolesamfunnet, f.eks.
gymnassamfunnet Skiringsheim (grunnlagt 1939).
ETTERKRIGSTID OG VOKSENDE ELEVTALL
I etterkrigstiden vokste skolen raskt; en stadig større del
av ungdomskullene fortsatte å gå på skole etter
avsluttet folkeskole. Noen gikk framhaldsskolen, men flere og flere
tok realskole (det nye navnet på middelskolen fra 1935) og
gymnas. Realskolen var 3-årig, gymnaset 5-årig. Men de
to første årene var felles med realskolen. Den nye
bygningen fra 1939 ble snart for trang, og deler av undervisningen
foregikk i leide lokaler rundt om i Ski. Fra 1957 til 1966 het
skolen Ski interkommunale høgre allmennskole. De kommunene
som da samarbeidet om driften, var Ski, Kråkstad (slått
sammen med Ski kommune i 1964), Enebakk, Frogn, Oppegård,
Vestby og Ås i Akershus fylke, samt Hobøl i
Østfold. Fra 1966 overtok Akershus fylke driften av skolen,
som da fikk navnet Ski gymnas (1971-76: Ski reformgymnas).
DAGENS SKOLEBYGNING FRA 1968
I 1968 fikk skolen nye og større lokaler. Den nye
gymnasbygningen, som fortsatt er skolens hovedbygning, ble plassert
i skogkanten mellom Skorhaugåsen og Ski idrettspark. Nytt ved
bygningen var at den var innrettet etter fagromprinsippet.
Også andre fag enn de som tradisjonelt hadde spesialrom
(fysikk, kjemi osv.), skulle få egne rom. Selv om
elevtrengselen har gjort at disse klasserommene nå må
brukes på tvers av fagene, har rommene beholdt sine
opprinnelige navn som alternativ til mer upersonlige nummer (f.eks.
"Norsk 1", "Historie 2", "Matematikk 1", "B/C-språk 2",
"Engelsk 1"). Et særpreg for den nye bygningen var også
den store aulaen med scene. Aulaen lå omkranset av
klasserommene slik at man unngikk de tradisjonelle
skolekorridorene. Den ble brukt til store og små
arrangementer på dagtid og kveldstid og var samtidig
samlingssted og gangareal i skoletiden. Det meste av aulaen er
nå tatt til bibliotek.
REFORMGYMNAS OG GLANSTID
Samtidig som elevtallet vokste, utviklet det seg en ny
skolepolitikk. Folkeskolen ble erstattet av en niårig
grunnskole, der ungdomstrinnet kom i stedet for realskolen.
Gymnaset ble igjen 3-årig. Etter hvert gikk gymnaset inn i en
lang reformperiode. Ulike modeller ble utprøvd. Fra 1970 ble
Ski et av reformgymnasene (etter "Coward-modellen" de første
årene) med mange flere valgmuligheter for elevene enn i det
gamle linjedelte gymnaset med lik timeplan for alle på samme
linje. Også karaktersystemet og eksamensordninger ble endret.
Skoledemokrati ble et ideal med aktiv elevdeltakelse og mye
møtevirksomhet. Etter hvert fulgte skolen arbeidslivet slik
at femdagers skoleuke ble innført. Den myndige og samtidig
åpne skoleleder i disse forandringstidene var Nils
Sjøberg, rektor fra 1961 til 1986. Han var også
sentral i planleggingen av den nye skolebygningen. Reformperioden
betydde økte ressurser til undervisning, forsøk og
samarbeidsprosjekter og falt i tid sammen med et sterkt
elevengasjement, også politisk. Mange entusiastiske yngre
lærere ble tilsatt og bidro til en pionérånd.
Senere elevkull med et litt mer dempet engasjement har nok opplevd
en del mimring om denne tiden.
GYMNASET BLIR VIDEREGÅENDE SKOLE
Fra 1976 har skolens navn vært Ski videregående skole.
Det året ble tradisjonelle skoleslag som gymnas, yrkesskoler,
handelsskoler m.fl. samlet under en ny lov om "videregående
opplæring" med en rekke "studieretninger" som erstattet de
tidligere skoleslagene. Samme skole kunne ha flere studieretninger.
Ski beholdt imidlertid sitt gymnaspreg og hadde den første
tiden etter 1976 bare allmennfaglig studieretning. Senere har
skolen også fått studieretning for idrettsfag, og
deretter studieretning for musikk, dans og drama. Den siste bygger
videre på de sterke tradisjonene som skolen siden
1970-årene har hatt med estetiske fag. Et eget
undervisningstilbud for voksne kom allerede i 1969, og i 1986
startet de første kursene for fremmedspråklige
elever.
SKOLEBYGNINGEN UTVIDES
I mange år hadde skolebygningen vært utnyttet
maksimalt. Trangboddheten var stor, det gjaldt å få
plass til de store ungdomskullene. Og fra 1994 var ikke den
videregående skolen bare et tilbud til en del av hvert
ungdomskull. Fra det året fikk all ungdom som gikk ut av
grunnskolen, rett til tre års videre utdanning. Dessuten
gjorde opprettelsen av studieretningen for musikk, dans og drama at
behovet for større plass økte kraftig. De
første årene med denne studieretningen ble situasjonen
avhjulpet med brakker. Men i 1999 ble omsider et tilbygg til skolen
innviet. Det inneholder bl.a. flere spesialrom for estetiske fag og
en konsertsal, som også har overtatt som skolens
største samlingslokale etter at aulaen ble omgjort til
bibliotek.
Tekst: Jardar Seim, som har brukt "Ski videregående skole, jubileumshefte 1988" som hovedkilde.