Historien startet i 1921. Men først i 1938 ble det gymnas i Ski. Den eldste delen av dagens skolebygning er fra 1968. Og dagens navn, Ski videregående skole, er fra 1976.

Begynnelsen

Historien til Ski videregående skole starter høsten 1921. Da begynte undervisningen på Ski Kommunale Høiere Almenskole med to klasser. Det var en 3-årig "middelskole", en videreføring av den obligatoriske folkeskolen på 7 år. Etter middelskolen kunne man fortsette i det 3-årige gymnaset. Men det skulle gå flere år før det kom et slikt tilbud på Ski eller andre steder i Follo. Foreløpig var Oslo nærmeste alternativ

De førte gymnasklassene

I 1938 fikk Ski sine første gymnasklasser, én på engelsklinjen og én på reallinjen. Klassene var fullstappet - den største hadde 47 elever. Undervisningen startet i provisoriske lokaler, bl.a. Menighetshuset og Salen. Middelskolen hadde holdt til i Samfundsbygningen på torvet, men den brant ned høsten 1937.

Ny bygning - og krigsår

I 1939 stod en ny gymnasbygning ferdig i Skoleveien. I dag holder Ski ungdomsskole til der. Under den tyske okkupasjonen 1940-45 gikk undervisningen sin gang, men ofte med vanskelige situasjoner på grunn av nazistisk press. Det hendte at noen av lokalene ble beslaglagt av tyskerne Og elevene kunne bli innkalt til gymnastikksalen for å høre på nazistiske talere. Noen ganger improviserte elevene da aksjoner som skapte nervøsitet hos engstelige lærere. Det forekom også arrestasjoner. Flere av elevene var aktive i Milorg og drev med våpentrening. En merkelig ungdomstid - det vanlige kulturtilbudet lå nede og offentlig dans var forbudt. Desto viktigere ble arrangementer innad i skolesamfunnet, f.eks. gymnassamfunnet Skiringsheim (grunnlagt 1939).

Etterkrigstid og voksende elevtall

I etterkrigstiden vokste skolen raskt; en stadig større del av ungdomskullene fortsatte å gå på skole etter avsluttet folkeskole. Noen gikk framhaldsskolen, men flere og flere tok realskole (det nye navnet på middelskolen fra 1935) og gymnas. Realskolen var 3-årig, gymnaset 5-årig. Men de to første årene var felles med realskolen. Den nye bygningen fra 1939 ble snart for trang, og deler av undervisningen foregikk i leide lokaler rundt om i Ski. Fra 1957 til 1966 het skolen Ski interkommunale høgre allmennskole. De kommunene som da samarbeidet om driften, var Ski, Kråkstad (slått sammen med Ski kommune i 1964), Enebakk, Frogn, Oppegård, Vestby og Ås i Akershus fylke, samt Hobøl i Østfold. Fra 1966 overtok Akershus fylke driften av skolen, som da fikk navnet Ski gymnas (1971-76: Ski reformgymnas).

Dagens skolebygning fra 1968

I 1968 fikk skolen nye og større lokaler. Den nye gymnasbygningen, som fortsatt er skolens hovedbygning, ble plassert i skogkanten mellom Skorhaugåsen og Ski idrettspark. Nytt ved bygningen var at den var innrettet etter fagromprinsippet. Også andre fag enn de som tradisjonelt hadde spesialrom (fysikk, kjemi osv.), skulle få egne rom. Selv om elevtrengselen har gjort at disse klasserommene nå må brukes på tvers av fagene, har rommene beholdt sine opprinnelige navn som alternativ til mer upersonlige nummer (f.eks. "Norsk 1", "Historie 2", "Matematikk 1", "B/C-språk 2", "Engelsk 1"). Et særpreg for den nye bygningen var også den store aulaen med scene. Aulaen lå omkranset av klasserommene slik at man unngikk de tradisjonelle skolekorridorene. Den ble brukt til store og små arrangementer på dagtid og kveldstid og var samtidig samlingssted og gangareal i skoletiden. Det meste av aulaen er nå tatt til bibliotek.

Reformgymnas og glanstid

Samtidig som elevtallet vokste, utviklet det seg en ny skolepolitikk. Folkeskolen ble erstattet av en niårig grunnskole, der ungdomstrinnet kom i stedet for realskolen. Gymnaset ble igjen 3-årig. Etter hvert gikk gymnaset inn i en lang reformperiode. Ulike modeller ble utprøvd. Fra 1970 ble Ski et av reformgymnasene (etter "Coward-modellen" de første årene) med mange flere valgmuligheter for elevene enn i det gamle linjedelte gymnaset med lik timeplan for alle på samme linje. Også karaktersystemet og eksamensordninger ble endret. Skoledemokrati ble et ideal med aktiv elevdeltakelse og mye møtevirksomhet. Etter hvert fulgte skolen arbeidslivet slik at femdagers skoleuke ble innført. Den myndige og samtidig åpne skoleleder i disse forandringstidene var Nils Sjøberg, rektor fra 1961 til 1986. Han var også sentral i planleggingen av den nye skolebygningen. Reformperioden betydde økte ressurser til undervisning, forsøk og samarbeidsprosjekter og falt i tid sammen med et sterkt elevengasjement, også politisk. Mange entusiastiske yngre lærere ble tilsatt og bidro til en pionérånd. Senere elevkull med et litt mer dempet engasjement har nok opplevd en del mimring om denne tiden.

Gymnaset blir videregående skole

Fra 1976 har skolens navn vært Ski videregående skole. Det året ble tradisjonelle skoleslag som gymnas, yrkesskoler, handelsskoler m.fl. samlet under en ny lov om "videregående opplæring" med en rekke "studieretninger" som erstattet de tidligere skoleslagene. Samme skole kunne ha flere studieretninger. Ski beholdt imidlertid sitt gymnaspreg og hadde den første tiden etter 1976 bare allmennfaglig studieretning. Senere har skolen også fått studieretning for idrettsfag, og deretter studieretning for musikk, dans og drama. Den siste bygger videre på de sterke tradisjonene som skolen siden 1970-årene har hatt med estetiske fag. Et eget undervisningstilbud for voksne kom allerede i 1969, og i 1986 startet de første kursene for fremmedspråklige elever.

Skolebygningen utvides

I mange år hadde skolebygningen vært utnyttet maksimalt. Trangboddheten var stor, det gjaldt å få plass til de store ungdomskullene. Og fra 1994 var ikke den videregående skolen bare et tilbud til en del av hvert ungdomskull. Fra det året fikk all ungdom som gikk ut av grunnskolen, rett til tre års videre utdanning. Dessuten gjorde opprettelsen av studieretningen for musikk, dans og drama at behovet for større plass økte kraftig. De første årene med denne studieretningen ble situasjonen avhjulpet med brakker. Men i 1999 ble omsider et tilbygg til skolen innviet. Det inneholder bl.a. flere spesialrom for estetiske fag og en konsertsal, som også har overtatt som skolens største samlingslokale etter at aulaen ble omgjort til bibliotek.

Tekst: Jardar Seim, som har brukt "Ski videregående skole, jubileumshefte 1988" som hovedkilde.